Verdens største idrett har knapt sett maken

Med så mange store idrettsstjerner skulle man tro at Erling Braut Haaland snart kan skyves ned fra tronen.

Han er i hvert fall den største internasjonale stjernen Norge har hatt.

Jeg har ikke vært en del av juryen, men forstår hvorfor 25-åringen topper VGs 100-liste for femte gang – for fjerde år på rad – selv i konkurranse med Johannes Høsflot Klæbos seks VM-gull på hjemmebane.

Karsten Warholm er den eneste som har brutt Haalands rekke, etter at han satte en av friidrettens mest ekstreme verdensrekorder i OL-finalen i 2021.

Casper Ruuds to Grand Slam-finaler i 2022 nådde ikke opp, heller ikke at Viktor Hovland var best på PGA-touren i 2023, eller Jakob Ingebrigtsens OL-gull på 5000 meter – og utrolige verdensrekord på 3000 – i 2024.

I 2025 leverte Klæbo det perfekte mesterskapet i Trondheim, en helt spesiell bragd, men han føyer seg likevel inn i en lang rekke av nordmenn som har dominert i en idrett et svært begrenset antall mennesker bedriver.

Erling Braut Haaland konkurrerer mot et ubegrenset antall, og han føyer seg ikke inn i en rekke. Verdens største idrett har knapt sett maken.

Han har utfordret fotballens anatomi.

Angripere som nærmer seg to meter er sterke og gode i lufta, men får sjelden stokket beina fort nok. De få som klarer det mangler gjerne duellstyrken, med Zlatan Ibrahimovic som et av få unntak, men den svenske kjempen var ikke like nådeløs foran mål.

Han fortsetter å sette rekorder. AIdri har han hatt så mange scoringer i kalender, 57 på 54 kamper, med én kamp igjen. Han ble suverent den første til hundre mål i Premier League, og til 50 mål i Champions League – mye raskere enn Messi og Ronaldo.

Da 9-eren, alenespissen, den rene målscoreren, var litt på vei bort fra internasjonal fotball, kom 195 centimeter fra Jæren dundrende med enorme klyv, med kraft og en unik avslutningsteknikk.