Skjebnens seier

Med seieren mot Liverpool er Real Madrid inne i den største gullalderen i europeisk fotball siden 50-tallet. Og det i en turnering de selv ønsker å ødelegge.

Fem titler på ni år. Smak litt på den.Lenge var det nesten umulig å vinne mesterligaen to ganger på rad. AC Milan klarte det i 1990, men så skjedde det ikke igjen på 27 år.

Sant: Ajax og Bayern München tok tre strake på 70-tallet, og Real Madrid klarte fem på rad på slutten av 50-tallet. Men de bragdene var av en annen tid. I dagens fotball skulle rivalene være for tøffe, kampene for mange og marginene for små.

Så kom altså denne gjengen. De har hatt en suksess som er nærmest uforklarlig.

Ikke bare på grunn av hvor mye de har vunnet, men måten de har gjort det på.

I utslagsrundene ble denne gjengen rundspilt i store perioder av Paris Saint-Germain, Chelsea og Manchester City. Både mot PSG og City lå de under lenge – mot sistnevnte helt frem til overtiden. I finalen mot Liverpool tapte de skuddstatistikken 24–4.

Men hver gang overlevde de via tabber, kollapser, feberredninger og comebacks. I finalen scoret de med sitt eneste forsøk på mål, mens Liverpool traff stolpen og tvang frem ni redninger.

Selv ikke Real Madrids trener, Carlo Ancelotti, har hevdet å forstå hvordan alt dette har skjedd.

Alt han har sagt, er at de har «historien» på sin side.

Og dette forblir den eneste logiske forklaringen. Spillerne har blitt solgt en myte som er så sterk at de har endt opp med å tro på den.

Myten er at mesterligaen er «Real Madrids turnering» fordi de har vunnet den så ofte – nå 14 ganger. Den har rot i de fem titlene på 50-tallet. Navnene fra den tiden – Ferenc Puskás, Paco Gento, Alfredo Di Stéfano – er blitt legendariske i Spania.Hele laget har spilt som om denne triumfen var en uunngåelig realitet.Og kanskje var den nettopp det.