Idrettspsykolog om Cristiano Ronaldos tårer: –⁠ Kan være positivt

Jeg tror kanskje det var tårer for begge deler, sier Arne Jørstad Riise.

Han er fagansvarlig idrettspsykolog på Olympiatoppen. Han mener man ikke kan konkludere med at det var egoistiske årsaker til at Ronaldo begynte å gråte etter straffebommen mot Slovenia mandag.

Andre er ikke like diplomatiske:

– Vi visste at han var en egoist og en stor narsissist, men at det var på det her nivået trodde jeg ikke, sa Mikael Lustig på svensk TV4.

Jeg kjøpte det at «Ronaldo har blitt en lagspiller, for han trenger laget mer nå enn tidligere i karrieren». Jeg trodde virkelig på det tullet, men jeg tror han viste sitt sanne jeg igjen, sa tidligere Liverpool- og Tyskland-spiller Dietmar Hamann.

Cristiano Ronaldo spilte hovedrollen under Portugals dramatiske kamp mot Slovenia mandag. Ronaldos tårer og kroppsspråk ble – igjen – det store temaet etter at EM-avansementet var sikret.

– Diogo Costa var jo Portugals redningsmann, men jeg tenker også at han var Ronaldos redningsmann. Det er som om hovedrollen i et stykke plutselig glemmer replikkene sine, og så blir han reddet av suffløren.

Tårene til Ronaldo kan tenkes å slå begge veier, mener idrettspsykologen.

– Det kan være nærliggende å tenke at det er negativt og forstyrrende for laget, men på den andre siden kan det også tenkes at det påvirker positivt. Fordi det understreker betydningen, og at det spilles med hjerte, for resten av laget. For når Ronaldo opptrer på de største scenene, som i EM og VM så er det jo Shakespeare og Hamlet, og «to be or not to be», hver eneste gang.

I straffesparkkonkurransen tok Ronaldo det første straffesparket for Portugal – og scoret.

– Det at han går frem og tar den første straffen for landet, da er det på en måte lederbikkja i hundespannet som igjen tar plassen først i spannet. Det er klart det krever mye mentalt, sier Jørstad Riise.